Ny veke i møte

Jau, då var det søndagskveld (natt, eigentleg), og eg er som alltid topp motivert til å gå på skulen i morgon. Eg har fått lada opp batteria denne helga, for eg har nesten ikkje gjort nokon ting. Dei 6 kampane eg spelte, samt tur/retur Drammen med tog, har ikkje tæra på kreftene, det har snarare gitt meg ekstra krutt til kvardagen. Eg gler meg til å jobbe med oppgåva denne veka, som eg har komt VELDIG godt i gong med, som skal vere ferdig til fredag. Eg gler meg og til eksamen, som eg har lest veldig masse til. Det blir skikkelig trist når eg i desember vender nasen heimover til Ølve for å jobbe, tene pengar og ete masse gratis mat og kose meg føre dataskjermen i timesvis. No gler eg meg, og tel ned timane, til eg skal høyre ei hippie-dame snakke om postmodernisme i to timar. Det blir og fryktelig kjekt å ta oppvasken etterpå.

Og ja. Du har rett. Alt eg har skreve i dette blogginnlegget er ironi. Dette blir ei innihelvettes tung veke.